Euroskansen

Du har antagelig hrt om utendrsmuseet Skansen i Sverige, men ikke om Euroskansen – Museum for den europeiske levemten. Det er fordi det fortsatt er under oppfring. Om noen tir vil turister fra hele verden, spesielt fra Kina, foreta rundreiser i Europa en masse. Bussene vil stoppe i Brussel, Paris, Mnchen, Praha, Roma, Stockholm osv. Euroskansen vil tilby guidede turer som spesialiserer seg p alle aspekter ved den europeiske levemten. Det vil vre hovedinntektskilden til befolkningen p det gamle kontinentet. Guider som er spesielt utdannet i Euroisme vil fortelle de beskende, som gjerne er skolebarn og studenter, hvordan europeerne levde for lenge siden. I r 2050 vil denne levemten anses som et tapt paradis. Turister som er interessert i for eksempel trykkekunsten, vil f mulighet til beske bokhandlere eller aviskiosker, og f oppleve det unike ved holde bker og aviser i hendene. Det vil bli holdt pne forelesninger og seminarer organisert p den tradisjonelle mten: gratis. De som er interessert i offentlige tjenester vil kunne beske sykehus med gratis medisiner, offentlige skoler og lavpriset kollektivtrafikk. De vil f hre om den fantastiske ideen om et universelt pensjonssystem og at europeerne, for bare femti r siden, nt rlige ferier med lnn p opptil seks uker.

Mange av de beskende vil riste vantro p hodet. “Men hvordan ble Europa til et museum?” vil noen uunngelig komme til sprre. “P begynnelsen av det 21. rhundre,” vil en guide svare, “opplevde Den europeiske union kende vanskeligheter p det globale markedet. EU ble hengende etter i konkurransen med USA og med de nye konomiske stormaktene Kina, India og Korea. Kort fortalt kollapset EU konomisk, politisk og sosialt p grunn av den profittdrevne konomien. Den svake staten kunne ikke lenger kontrollere utviklingen og garantere goder til innbyggerne eller finansiere det kostbare EU-byrkratiet, som kjrte seg fast i smlige krangler. Motstanden mot gi opphold til og integrere innvandrere – en arbeidsstyrke som den aldrende befolkningen hadde sterkt behov for – var ogs avgjrende. I tillegg m man ikke glemme den finansielle og konomiske krisen som rdet og den allmenne usikkerheten det medfrte.”

“Politikk ble overlatt til politikere som kun var motivert av private interesser,” vil guiden fortsette. “Deres suksess eller ei berodde utelukkende p hvor populre de var. Underholdningsindustri, konsumerisme og individuelle behov rdde – mens fellesskapets interesser ble helt tilsidesatt, som i resten av verden. Bortsett fra at europeerne var vant til den unike ekstravagansen det er leve i et samfunn styrt av institusjonalisert solidaritet. Dette viste seg i en rekke lover basert p ideen om at alle mennesker burde vre garantert et minimum av goder for beskytte deres menneskelige verdighet. Staten skulle derfor srge for gratis utdannelse, helsetjenester, sosiale ytelser, pensjoner og mer. Kort sagt hadde folk sterk tro p at det var mulig leve godt sammen i et samfunn.”

“Dessverre fantes det tiden fr euroskansen ingen visjoner om hvordan man skulle beskytte disse fellesgodene. Folk ble derfor presset til flge den dominerende tanken om endels konomisk vekst, s vel som privatisering og konkurranseutsetting. Ikke bare manglet det ledere som maktet sette en annen visjon ut i live – det var heller ingen som maktet tenke annerledes. Dette skjedde fordi spesialister i tenkning, de skalte intellektuelle, ble overfldige og dde ut i begynnelsen av det 21. rhundre. Noen f klarte overleve i en avsidesliggende del av Frankrike, et land som en gang skilte seg ut med sin kombinasjon av samfunnsmessig sensitivitet og storsltt hedonisme. En av dem kom opp med den lysende ideen for hvordan europeerne kunne overleve, bevare sin levemte og til og med tjene penger p det! Etter ha beskt Stockholm, og Skansen for vre helt presis, vendte han tilbake til Frankrike og tenkte: ‘Kontinentet vrt er lite, befolkningen er gammel og minker, s hvorfor ikke gjre hele Europa om til Skansen? Da ville hele verden f mulighet til komme og studere vr overddige levemte…'”

“Resten er historie. Ryktene om ideen svirret rundt. De frste reaksjonene p en slik zoo-tankegang var negative, men ideen ble etter hvert populr hos verdens fremste politikere og forretningsfolk. Etter en folkeavstemning (den gang en populr mte for politikere komme seg unna upopulre avgjrelser p), hvor 99,9% stemte for museet, ble Euroskansen en realitet.” Og slik vil guiden avslutte sitt lille foredrag om den europeiske velferdsstatens historie.