11. September: en innsidejobb?

For de fleste ville det være underlig om ikke et sammenstøt med et passasjerfly skulle være nok til at en skyskraper raste sammen. Det var derfor få som var i tvil om hva som rammet Tvillingtårnene den 11. september 2001, og hvem som var gjerningsmennene. I årene som har fulgt har imidlertid en rekke enkeltpersoner og grupperinger, både i Nord-Amerika og Europa, begynt å tvile på om dette nødvendigvis medfører riktighet. For dem er det en rekke paradoksale omstendigheter ved angrepene som ikke gir mening i forhold til hvordan de er forklart av amerikanske myndigheter og granskningskommisjonen som er utnevnt av Kongressen.1
En viktig årsak til denne tvilen kan være at det finnes vitner og deltakere i dramaet rundt 11. September som beskriver hendelser som ikke stemmer med hva som skjedde i den offisielle historien.2 Et eksempel er tilskuere som hørte og så noe de mente var eksplosjoner rundt Tvillingtårnene før de ble truffet av flyene. Politimenn mente det så ut som “planlagt implosjon”.3 Brannmannen Richard Banaciski rapporterte om at “det var en eksplosjon [i det sørlige tårnet]. Det så ut som om når de detonerer bygninger. Det så ut som om de fant sted hele veien rundt som et belte, alle eksplosjonene”. Assisterende brannkommisjonær Stephen Gregory hevdet følgende: “Jeg så gjentakende lysglimt på den nedre delen av bygningen. Du vet, som når de river ned et bygg?”4

Et annet kontroversielt vitneutsagn kom fra rengjøringsassistenten William Rodriguez som jobbet i Nordtårnet den 11. september. I et intervju med New York Magazine5 hevder han at han først hørte en stor eksplosjon da han befant seg i kjelleren i skyskraperen og var vitne til at det dukket opp rammede med skinnet brent av armene fra heissjakten. Etter eksplosjonen i kjelleren hørte han en ny ovenfra. Det var et Boeing 767. Williams var den siste levende personen som ble reddet ut av branntomten ved World Trade Center. Han ble regnet som en helt og fikk besøke Det hvite hus og president George Bush. Senere, da han forsøkte å videreformidle historien om eksplosjonen i kjelleren, ble han avvist av amerikanske myndigheter. Nå har han anlagt en sak mot de samme myndighetene under RICO-statuttene, en lovgiving som egentlig er beregnet for å tiltale mafiafamilier.

Foruten vitneutsagn som beskriver en kontrollert nedriving av Tvillingtårnene med eksplosiver, mener kritikere av Bush-administrasjonen at det finnes flere omstendigheter rundt 11. September som gir rimelig grunn til mistanke om at den offisielle historien ikke er korrekt. Et faktum er at ingen av de fire kaprede flyene ble avskåret av jagerfly. At dette ikke skjedde, kombinert med at mesteparten av luftstyrken var opptatt med militærøvelser, har gitt grobunn for mistanken om at det ble gitt ordre om “standdown” av det amerikanske luftforsvaret, slik at terrorangrepene på denne måten kunne foregå uhindret. 6 En annen mistenkelig omstendighet er at WTC 7, også kjent som bygning 7, som var en 47-etasjes skyskraper raste sammen uten å ha blitt truffet av noe fly. Derimot er bygningene som stod ved siden av fremdeles intakte.

Når det gjelder forhåndsvarsling av angrepene har det vakt oppsikt at det har blitt hevdet at NSA lyttet på samtaler sommeren 2001, i sanntid og med full oversettelse, mellom Mohammed Atta og Khalid Shaikh Mohammed. I en av samtalene hadde Atta angivelig gitt Mohammed grønt lys for angrepene, og NSA burde derfor vært informert i forkant.7

I forhold til etterforskning som kunne ledet til pågripelse av flykaprerne hevder FBI-agent Colleen Rowley at FBIs ledelse med hensikt forhindret hennes etterforskning av Zacarias Moussaoui – da han befant seg på en flyskole i Minneapolis. Dette gjorde de til tross for at de hadde mottatt advarsler fra fransk etterretning. Hvis FBI hadde tillatt etterforskningen mener Rowley at de kunne avslørt planene til både Moussaoui og flere andre kaprere som befant seg på flyskoler.8 At pakistansk etterretning (ISI) overførte betydelige pengesummer til Mohammed Atta i dagene før 11. september mener enkelte er et bevis på samarbeid mellom ISI, CIA og Al-Qaida.9
Det kan også virke mistenkelig at George Bush har konstatert at amerikanske myndigheter har trappet ned jakten på Osama bin Laden, den hovedmistenkte bak 11. September. General Richard Myers uttalte også at krigen i Afghanistan ikke handlet om å finne bin Laden.10 En tidligere CIA-agent, Gary Berntsen, har dessuten hevdet at Bush-administrasjonen lot bin Laden slippe unna da han var innesperret i en lomme i Tora Bora-fjellene i Afghanistan i 2001.11 Det er også kjent at amerikansk etterretning visste godt hvor bin Laden befant seg allerede i juli 2001 da han ble behandlet for en nyresykdom på et amerikansk sykehus i Dubai, De forente arabiske emirater.12 Få måneder senere, i september, mottok han også behandling på et militærsykehus i Peshawar i Pakistan under oppsikt av pakistansk etterretning. 13

At det finnes omstendigheter og vitneutsagn som strider mot aspekter ved den offisielle historien, har ledet enkeltindivider og grupperinger til å søke andre forklaringer på hva som skjedde den 11. september 2001. Det har derfor etablert seg en veritabel underskog av teorier om hva som egentlig skjedde i USA for fem år siden. Teoriene springer i mange og kryssende retninger. En sammenligning av ulike syn blir presentert i boken The New Pearl Harbor – Disturbing Questions about the Bush-Administration and 9/11 (2004), av David Ray Griffin, Professor i teologi ved Claremont School of Theology i Claremont, California. Et viktig grunnperspektiv han legger fram i boken er at ansvaret for angrepene den 11. september langt på vei kan legges på tidligere medlemmer av den neokonservative tenketanken Project for a New American Century (PNAC), som nå er nøkkelpersoner i Bush-administrasjonen.14 I dokumentet Rebuilding Amercia’s defenses: strategies, forces and resources for a New American Century (2000),15 forfattet av PNACs medlemmer hevdes det at: “Og videre, transformasjonsprosessen [av det amerikanske militæret], selv om den bringer med seg revolusjonære endringer, blir sannsynligvis langvarig i fraværet av en katastrofisk og katalyserende hendelse – som et nytt Pearl Harbor.” Tittelen på Griffins bok henviser til PNACs utsagn om at omformingen av det amerikanske militæret hadde behov for “et nytt Pearl Harbor”. Griffin ser dette sitatet i lys av det rettslige prinsippet om motiv, eller hvem som gagner på en forbrytelse, og konkluderer med at 11. September nettopp var en slik katalyserende hendelse som Bush-administrasjonen hadde behov for. For Griffin er det derfor sannsynlig at USA arrangerte en slik hendelse for å skaffe et påskudd for å invadere Irak og Afghanistan og legge begrensninger på borgerrettighetene i USA med innføringen av The Patriot Act. At de har valgt å invadere land i Midtøsten ser han bare som en forlengelse av samarbeidet USA allerede hadde med makteliten i Saudi-Arabia, pakistansk etterretning (ISI), Taliban-regimet samt regimer i Sentral-Asia. Og for Griffin er agendaen i Midtøsten og Sentral-Asia ganske konkret: den handler om å kontrollere både produksjon og transport av olje gjennom rørledninger og tankskip.

Griffin peker ikke på en eller flere bestemte skikkelser som arrangerte angrepene den 11. september. Han henviser kun til at det finnes ulike meninger om dette spørsmålet. Spekulasjoner om hvem som har skylden legges av noen på etterretningsorganisasjoner som NSA, FBI og CIA. Andre mener det var Det hvite hus. En tredje gruppe mener at det var enkeltskikkelser som Dick Cheney, Paul Wolfowitz, Jed Bush, George Tenet og Donald Rumsfeld som var de virkelige arkitektene bak angrepene. Eller det kan dreie seg om andre mulige kombinasjoner av gjerningsmenn og organisasjoner som samarbeidet. Nicholas Levis sorterer i sitt notat “Hva er ditt ‘HOP’-nivå?”16 perspektivene på angrepene i fire hovedtyper:
– Den offisielle historien: At Osama bin Laden var ansvarlig, at flyene ble kapret av 19 muslimske fundamentalister og at det Det hvite hus ikke mottok noen advarsler.
– Inkompetanseteorien: Aksepterer den offisielle historien, men klandrer Det hvite hus, FBI, CIA, NSA og andre for ikke å ha fulgt opp de mange advarslene. Denne linjen ble fulgt, med mye tildekking og kompensering i 11. September-kommisjonens rapport.
– LIHOP (“Let It Happen on Purpose”, “lot det skje med vilje”): Denne finnes det en rekke variasjoner av. Handler hovedsakelig om at deler av USAs myndigheter og den private sektor var oppmerksom på kaprernes planer, men ikke gjorde noe for å stanse dem, da 11. September passet godt overens med politiske målsetninger.

– MIHOP (“Made It Happen on Purpose”, “fikk det til å skje med vilje”): USAs myndigheter eller private krefter planla og utførte angrepene.

Fellesnevneren for skeptikerne er at de mener minst ett av elementene i den offisielle framstillingen av 11. September er uriktig. For de som tror på den radikale MIHOP-hypotesen er det et viktig holdepunkt at Tvillingtårnene, inkludert bygning 7, raste ned som et resultat av kontrollert nedriving med eksplosiver, og at dette var en innsidejobb. Den bygningstekniske delen av denne påstanden blir imidlertid direkte motsagt i en rapport på rundt 10 000 sider skrevet av National Institute of Standards and Technology (NIST) som hevder det var drivstoff fra passasjerflyene som forstyrret tårnenes struktur, og at det var dette som omsider forårsaket kollapsen.17 Når det gjelder den tredje bygningen som kollapset, WTC 7, uten å bli truffet av fly, kan ikke NIST tilby en adekvat forklaring på hvorfor den raste sammen.18 Professor i fysikk ved Brigham Young University i Utah, Steven E. Jones tilbakeviser NISTs påstander om Tvillingtårnene (se også Griegs artikkel). Han henviser for eksempel til at øyenvitner har observert stål ved alle de tre skyskraperne som var smeltet (stålet ble i noen tilfeller funnet glødende flere uker etter angrepet) og bøyet på en måte som bare kan ha blitt forårsaket av hva han betegner som forhåndsplasserte “cutter charges”. Ifølge Jones bestod slike ladninger av thermite, HMX eller RDX, og disse blir bare brukt til eksplosjoner som skjer ved kontrollert nedriving. Et annet viktig poeng for Jones er at brannene i bygningene og drivstoffet fra passasjerflyene (maksimumstemperaturen for flybrennstoff er 1000 grader Celsius) ikke produserte tilstrekkelig varme for å smelte stålet (krever mellom 1550-1990 grader Celsius) i de 1-1.5 timene det tok før Tvillingtårnene kollapset. 19 Påstandene til Jones støttes av dataingeniøren Jim Hoffman. Etter video- og fotoanalyses av hendelsene konkluderer Hoffmann med at alle tre bygningene falt nærmest symmetrisk, nær hastighet i fritt fall og rett ned på sitt eget fundament. Ifølge Hoffmann er derfor hastigheten på kollapsen, pulveriseringen av betongen til et “melaktig” pulver og tilstedeværelsen av horisontale røykutbrudd observert langs siden av WTC7 vanlig når forhåndsplasserte eksplosiver blir brukt på bygninger. 20

Mange tror ikke lenger på den offisielle forklaringen, men er overbevist om at tårnenes kollaps var en innsidejobb – enten at myndighetene “lot det skje” eller “fikk det til å skje”.

Mange som fester sin lit til andre hypoteser, har forent krefter i paraplyorganisasjonen 9/11Truth21 – en ad hoc organisasjon som skal eksistere helt til de uløste spørsmålene rundt 11. September er blitt besvart. 9/11Truth har samlet et tverrsnitt av samfunnet, medlemmer med ulike politiske sympatier, som driver felles organisasjons- og lobbyvirksomhet. Samarbeidet er hovedsakelig konsentrert om møtevirksomhet, demonstrasjoner, mediekampanjer, produksjon av opplysningsfilmer, nettforum, nettpublisering og konferanser. Også i Storbritannia har det også oppstått en slags lokal variant av 9/11Truth, kalt JulySeventhTruth, 22 der organisasjonen søker å finne ut hva som skjedde under terroraksjonene i London 7. juli 2005.

9/11Truth stiller spørsmål ved hvorfor ingen jagerfly rakk å avskjære de fire flyene som ble kapret. 9/11Truth søker svar på er om ikke Bush-adminstrasjonen lyver da de sier at de ikke visste om terrorangrepene på forhånd. Dessuten om etterretningsorganisasjoner som FBI, CIA og NSA bevisst unnlot å etterforske spor og henla bevis som kunne avsløre flykaprerne før 11. september. 9/11Truth arrangerte en større konferanse i Chicago 2.-4. juni under mottoet 9/11 Revealing The Truth, Reclaiming our Future.23 Pressetalsmannen for NY9/11Truth, Les Jamieson, er daglig til stede Sør på Manhattan der han hver søndag er med på å arrangere demonstrasjoner på Ground Zero eller seminarer i St. Mark’s Church som presten Frank Morales har stilt til rådighet. Jamieson har følgende å svare til Le Monde Diplomatique sine spørsmål:

LMd: Representerer 11. September et nytt påskudd for å arrangere krig?

LJ: Nei. Det har hendt før i Tyskland, med ildspåsettelsen av Riksdagen. De ansvarlige kledde tyskere ut som kommunister og fikk det til å se ut som om russerne satt fyr på tyskernes parlamentsbygning. Det samme gjorde tyskerne med Polen. Der kledde de ut fanger som tyske soldater og skøt dem. På denne måten fikk de det til å se ut som om polske soldater skøt på tyskere – og brukte det som en unnskyldning til å invadere Polen. Og her i USA har det nettopp kommet ut i offentligheten at myndighetene planla en lignende falsk operasjon, Operasjon Northwoods: En plan ble utformet i 1962 av den øverste militærledelsen i USA. Planen var å arrangere terroristangrep i innlandet og på kysten av Florida hvor amerikanere skulle bli drept, et passasjerfly skutt ned, en båt senkes – og all skyld skulle legges på kubanerne. Så dette er ikke nytt, det har blitt gjort før.

LMd: Hvor kynisk kan en regjering bli?

LJ: Det var også en løgn som igangsatte Vietnam-krigen – hendelsene i Tonkin-gulfen. Det ble laget rapporter om at vietnamesiske kanonbåter skøt på amerikanske skip i Tonkin-gulfen. Men disse rapportene var fiktive. President Lyndon B. Johnson og utenriksminister Robert McNamara utnyttet disse rapportene til å vedta resolusjonen om Tonkin-gulfen i Kongressen – som i realiteten var en krigserklæring. 50 000 amerikanerne endte opp døde, hundretusener ble berørt på tragisk vis. Plantegiften Agent Orange ble brukt til å forgifte gårder og landbruket. Dette er hva som skjer når regjeringer og makteliten bak arrangerer kriger. Det finnes virkelig et nivå av ondskap, en forakt for menneskeheten. Således kunne Henry Kissinger en gang si om krigen mellom Irak og Iran: “jeg håper de dreper hverandre”, eller: “Olje er altfor viktig til å overlates til araberne.”

LMd: Er det på lignende vis mulig å antyde at det kan ha vært en skjult gruppe knyttet til regjeringen, en “stat i staten” som planla og forårsaket 11. September?
LJ: Ja. Man må huske på at det finnes private grupper med agenter, private hærer som eksisterer utenfor synsfeltet til og uten innsyn fra Kongressen. De utfører skjulte operasjoner dypt inne i CIA, og har kuttet all kontakt med den amerikanske regjeringen som på sin side ikke har noen innsikt i hva som foregår. Dette har foregått siden 50-tallet. Da Dwight Eisenhower forlot sitt presidentembete sa han at man skulle være årvåken overfor den overmektige kontrollen til det militær-industrielle komplekset. Til denne dag har vi fremdeles en skyggeregjering, en usynlig regjering og vi mener denne jobber sammen med elementer innen etterretningsorganisasjonene MI5, MI6 og kanskje Mossad. MI5 og CIA jobber definitivt sammen for å oversette agendaen til den internasjonale makteliten.”

LMd: Du er ikke redd for å bli stemplet som konspirasjonsteoretiker?

LJ: Betegnelsen “konspirasjonsteori” må også forstås som en strategi fra massemediene og enkelte i makteliten for å så tvil om denne typen informasjon. Faktum er at det tvert imot finnes en rekke eksempler på reelle konspirasjoner gjort av myndighetene. For eksempel var Iran-Contras affæren et resultat av en stor konspirasjon som muliggjorde salg av narkotika for å kjøpe våpen til Contras. Og vi har BCCI-skandalen i 1991 – en enorm bankskandale. Dessuten valget i Florida i 2000 og Ohio i 2004. Studerer man disse tingene oppdages gigantiske konspirasjoner. Eller hva med alle løgnene som ledet til invasjonen av Irak? Vi ble fortalt at det definitivt fantes masseødeleggelsesvåpen, og at Saddam forsøkte å kjøpe “gul kake” fra Niger. Det hele var løgn og bedrag. Slike hendelser krever en konspirasjon! Den amerikanske regjeringens offisielle versjon av hva som hendte den 11. September er en skandaløs konspirasjonsteori, den er ikke til å tro! I vår organisasjon er vi detektiver og etterforskere. Vi setter sammen en teori og er faktisk svært stringente med å finne den best mulige analysen.

Jamieson er ikke alene om slike teorier. Deltakelsen fra mange samfunnslag og ressurspersoner knyttet til 9/11Truth har satt spor etter seg innen forskning og artikler. En gruppe innen virksomheten som kaller seg Scholars for 911Truth beskriver seg som “en ikke-partisk organisasjon bestående av vitenskapelig ansatte, studenter og fagpersoner i felt som historie, vitenskap, militærfag, psykologi og filosofi. Alle er dedikert til å eksponere løgner og avsløre sannheter bak 11. September”.24 Den ble grunnlagt av filosofiprofessor James H. Fetzer og fysikkprofessor Steven E. Jones – bevegelsens fremste ekspert på tvilingtårnenes kollaps. Sistnevnte er bokaktuell i september som bidragsyter i antologien 9/11 & American Empire: Intellectuals Speak Out (2006). I boken redigert av David Ray Griffin og Peter Dale Scott, bidrar også Ola Tunander, professor ved Fredsforskningsinstitutet i Oslo (PRIO) med artikkelen “The War on Terror and Pax Americana” (se utdrag under).

Nafeez Mosaddeq Ahmed25 skrev en av de første trykte bøkene som stilte spørsmål ved den offisielle beretningen om 11. September – The War on Freedom: How and Why America was Attacked, September 11th, 2001 (2002). Her kan man finne dybdekritikk av den amerikanske utenrikspolitikken som både ledet opp til og som fulgte 11. September.

Paul Thompson, i Scholars for 9/11Truth, er forfatter av The Terror Timeline, A Comprehensive Chronicle of the Road to 9/11 and America’s Response. Dette er en omfattende samling resyméer av nyhetsartikler fra pressen vedrørende terrorangrepene 11. september 2001. Thompson arbeider i Center for Cooperative Research. Et annet mye omtalt medlem av Scholars for 9/11Truth er David Ray Griffin. Foruten bøker om teologi, religion og filosofi har han skrevet The New Pearl Harbour (2004) og 9/11 Commission Omissions and Distortions (2005). I sistnevnte bok påviser Griffin 115 områder hvor rapporten til granskingskommisjonen av 11. September enten har unnlatt å vurdere viktige bevis eller utlede fundamentalt uriktige konklusjoner fra foreliggende bevis. Griffin er også viktig drivkraft i organisasjonen MUJCA-net – et diskusjonsforum for kristne, jøder, muslimer og andre troende som er skeptisk til den offisielle forklaringen om 11. September. Organisasjonens leder er den intellektuelle legen og imamen Faiz Khan som jobber på et jødisk sykehus i New York. I essayet The Paralysis of Discourse; The Incompetence of Academia, and The Need for an Accurate Diagnosis26 argumenterer han for at 11. September igangsatte en språklig og begrepsmessig forenkling av hva det vil si å være muslim og araber – spesielt når muslimer verden over skulle stilles til ansvar for handlinger et lite mindretall terrorister hadde gjort. Khan mener flykaprerne mest trolig var “falske” muslimer, dvs. at de er like muslimske i sin tro som den amerikanske utenrikspolitikken er amerikansk. At skylden for terrorangrepene legges på noe så diffust som “militant islamistiske nettverk”, mener han er en ansvarsfraskrivelse fra USA siden sistnevnte har samarbeidet med pakistanske ISI og Saudi-Arabia for å bygge dem opp.